Oppenheimer (2023)

Handling:
En ung, usedvanlig talentfull J. Robert Oppenheimer står overfor utfordringer i sitt arbeid ved Cavendish Laboratory under veiledning av den krevende Patrick Maynard Stuart Blackett. Ryktene sier at Oppenheimer til og med skal ha forsøkt å forgifte Blacketts eple, men en heldig tilfeldighet redder den tilreisende Niels Bohr fra å spise det. Etter å ha fullført sin doktorgrad i fysikk ved Georg-August-Universität Göttingen, vender Oppenheimer tilbake til USA, fast bestemt på å forfølge sin lidenskap for kvantefysikk. Han begynner å undervise ved University of California, Berkeley, samtidig som han dedikerer tid til California Institute of Technology. I løpet av denne perioden møter han en rekke bemerkelsesverdige personligheter, inkludert nobelprisvinneren fra 1939, Ernest Lawrence. Samtidig innleder Oppenheimer et romantisk forhold til Jean Tatlock, som også er medlem av USAs kommunistiske parti, inntil hun tragisk tar sitt eget liv.

Senere møter Oppenheimer biologen Katherine Puening, en tidligere kommunist, som han senere gifter seg med. General Leslie Groves søker Oppenheimers engasjement i utviklingen av atombomben, kjent som Manhattanprosjektet, men bare etter at Oppenheimer har forsikret ham om at han ikke har noen sympatier for kommunismen. Raskt samler Oppenheimer et team av forskere for å arbeide med å lage atombomben og gjennomfører tester i Los Alamos, New Mexico. Han håper at dette vil bidra til å redde verden, selv om han har dype bekymringer om de potensielle globale konsekvensene. Hans jødiske bakgrunn og avsky for nazistenes antisemittisme har spesielt drevet hans engasjement i prosjektet.

Når Tyskland til slutt kapitulerer under andre verdenskrig, begynner noen av prosjektets forskere å stille spørsmål ved nødvendigheten av atombomben. Likevel går prosjektet videre, og den historiske Trinity-prøvesprengningen finner sted i juli 1945. Testen er en suksess, og USAs president Harry S. Truman tar den skjebnesvangre beslutningen om å slippe atombomber over Hiroshima og Nagasaki i Japan. Oppenheimer blir opprørt over de enorme ødeleggelsene som følger, men Truman ser på hans følelsesmessige reaksjon som en svakhet. På et tidspunkt diskuterer Oppenheimer og den kjente fysikeren Albert Einstein de dype implikasjonene av atomvåpen og byrden av kunnskap de har påført verden.

I årene som følger blir Oppenheimer en lidenskapelig talsmann mot ytterligere utvikling av kjernevåpen, spesielt hydrogenbomben. Imidlertid blir hans holdninger betraktet som problematiske i den kalde krigens klima med Sovjetunionen. Lewis Strauss, medlem av den amerikanske Atomic Energy Commission, bærer også en personlig aversjon mot Oppenheimer og forsøker å fjerne ham fra all politisk innflytelse. Oppenheimers sikkerhetsklarering blir til slutt trukket tilbake, og hans tidligere tilknytning til kommunismen fører til dramatisk svekket innflytelse. I sine senere år blir Oppenheimer politisk rehabiliteret, og han mottar til og med Enrico Fermi-prisen fra daværende visepresident Lyndon B. Johnson som en gest for hans bidrag til vitenskapen og hans forsøk på å påvirke fredelig bruk av kjernefysisk teknologi.