Kråkedagen
7. mars er Kråkedagen
Fra gammelt av bestemte kråkas oppførsel denne dagen hvordan årets vær og avlinger skulle bli.
Flakset kråka voldsomt med vingene, jublet bonden – for nå skulle det bli mye poteter, kål og andre grønsaker til høsten. På kråkedagen skal kråka hoppe på skaren.
Om denne dagen viser seg grønn, kommer våren tidlig og «den blir skjønn».
Om Kråka (Corvus corone cornix)
Kråka går under flere navn, som hettekråke og gråkråke. Det første navnet beskriver den sorte hetta som dekker hodet, i kontrast til de grå feltene i fjærdrakten. Beskrivelsen er også synonym med den engelske beskrivelsen av underarten; «hooded crow». Egentlig gjelder beskrivelsen hettekråke for alle underartene som inngår i kladen cornix, noe kun de to helsorte underartene ikke gjør. Det andre navnet skildrer den dominerende grå grunnfargen i fjærdrakten, i kontrast til nominatformen som er helt sort og kalles svartkråke.
Lokalt i Troms og Nordland kalles den også kari av enkelte, men opphavet er ukjent. En forklaring kan være kråkas karakteristiske «kra-kra» skrik. På gammelnorsk kalte man nemlig kråke for kraka, noe som åpenbart opprinnelig må ha vært en såkalt lydmalende beskrivelse av denne fuglen. Fra kraka til kråke er veien kort. Det kan den også har vært til kari for enkelte.
På på Senja skal det finnes en åker som heter Karireirjordet. Et karireir er åpenbart et kråkereir, og hadde neppe noe med kvinnenavnet Kari å gjøre, hevder navneforsker Gulbrand Alhaug. Han hevder også at beskrivelsen kari må ha heftet ved kråka siden før år 1800.