Julaften

Noen kristne samfunn holder julaften som offentlig fridag, men det er først med juledagen at selve julehøytiden starter. Tradisjonelt var dette kvelden for rengjøring og forberedelser til høytiden. Fortsatt er det slik at det i mange land er kvelden for pynting og istandsetting, mens det i Norge er blitt mer og mer vanlig å gjøre i stand og pynte på lille julaften.

Feiring av Jesu fødsel

Julaften er for kristne feiringen av Jesu fødselsdag, dagen da Gud ble inkarnert som menneske. Mange holder fortsatt i hevd å gå i kirken før middagen. Katolske kristne går tradisjonelt til midnattsmesse. Messen innleder begynnelsen på juletiden over hele verden. Også i Norge er det blitt mer vanlig å holde midnattsgudstjeneste.

Etter gammel norsk tradisjon ble det ofte tegnet et kors på alle ytterdører for å holde unna onde ånder.

Norske juletradisjoner

Julaften ringes inn klokka 17. Under middagen er det norsk tradisjon å lese juleevangeliet (fra Lukasevangeliet). Etter middagen er det tid for å gå rundt juletreet, synge julesanger, drikke kaffe og spise kaker og åpne gavene som ligger under treet.

Julenissen og gaver

Julaften kommer nissen på besøk med gaver til alle ”snille barn”. Gavene i flere europeiske land åpnes som regel på julaften eller første juledag. En eller annen variant, tar runden med å gi gaver til snille barn. I Storbritannia, Sverige, Danmark, Italia, Norge, Tyskland, Finland, Portugal, Polen og Liechtenstein åpnes gavene på kvelden julaften eller på morgenen første juledag. I Norge er det vanlig å åpne gavene på kvelden julaften. I USA er det også mange som åpner gavene på kvelden julaften, men her er det også mange som åpner første juledag. I Spania åpnes gavene etter tradisjonen den 6. januar. I senere år har en ny tradisjon utviklet seg i familier hvor det har vært en skilsmisse; der er det ikke uvanlig at barna tilbringer den ene dagen hos den ene delen av familien og den påfølgende dagen med den andre delen.

Julemat

Julaften er i dag den kvelden som er mest tradisjonsrik når det gjelder mat og drikke i Norge, selv om rettene kan variere utover landet. Blant de mest tradisjonsrike rettene er svineribbe og medisterpølse, pinnekjøtt, kalkun (en nyere tradisjon), lutefisk og kokt torsk, samt øl og akevitt og ulike viner og annet tilbehør.

Midtvinterdagen

Fra norrønt av er jula (jol) feiringen av midtvinterdagen (12. januar – 28 dager etter vintersolverv). Da den kristne feiringen ble innført, ble Jol endret til feiring av Jesu fødsel den 25. desember. Den ortodokse kirken feirer Jesu fødsel på sin side den 6. januar. Årsaken er at de følger den Julianske kalenderen med flere skuddår.

Håkon den gode bestemte på 900-tallet at Norge skulle feire jul den 25. desember på samme tid som resten av Europa. Han forsøkte å stoppe de hedenske offerritualene og midtvinterblotet. Dette var årsaken til at det gamle navnet ”jul” ble beholdt. I andre land har dagen fått kristne navn.