Halloween – Allehelgensaften
Etymologi
Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld», den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives Hallowe’en. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre merkedager.
Symboler i moderne feiring
«Jack-o’-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til halloween allerede fra 1866.
Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».
I USA
Fra moderne halloween-feiring i Sverige der utkledde barn etter amerikansk forbilde går fra hus til hus med ønske om godteri med ordene trick or treat (Knask eller knep på norsk).
Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, som fulgte engelske og irske immigranter på 1600-tallet til det senere USA, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene Trick or treat.
Opprinnelig ble neper brukt til lykter av irene, men i senere tid da mange immigrerte til USA, ble nepene byttet ut med gresskar. Gresskar var lettere tilgjengelige i USA.
«Jack-O’Lantern»
«Stingy Jack» er en irsk legende om en mann som lurte djevelen flere ganger. Jacks første møte med djevelen var på en pub. Jack ville at djevelen skulle betale en drink til ham, så han ba djevelen om å forvandle seg til en mynt. Djevelen ble med på det og ble puttet i Jacks lomme sammen med et kors. Djevelen kunne ikke forvandle seg tilbake igjen på grunn av korset. Deretter lovde han å ikke kreve inn Jack sin sjel når han døde i tillegg til å ikke plage ham i et helt år hvis Jack satte ham fri.
I senere tid ba Jack djevelen om å plukke ned epler fra et epletre. Jack skar et kors i trestammen slik at djevelen ikke kunne klatre ned igjen fra treet. Etter at djevelen lovde Jack å ikke kreve inn sjelen hans når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ti år, lot Jack ham klatre ned igjen fra treet.
Da Jack døde kom han verken til himmelen eller helvete. Gud ville ikke ha han i himmelen og djevelen hadde lovet å ikke kreve inn Jacks sjel, og dermed kunne han ikke dra til helvete heller. Djevelen ga Jack et kullstykke slik at han kunne se i mørket. Jack puttet kullstykket inn i en utskjært turnips som han brukte til lykt. Derfor blir gresskarlykter kalt for« Jack-O’-Lantern» på engelsk som er forkortelsen av «Jack of the lantern». Deretter måtte Jack vandre hvileløst rundt omkring på jorden for evig tid.
«Knask eller knep»
Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(valget mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller knep».
Andre fraser som også brukes er «digg eller deng», «godteri eller fanteri» og «lureri eller godteri».
I Norge
Feiringen fikk et slags gjennombrudd i Norge rundt år 2000. I Norge ble den drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk kultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne.