Fastelavn
Fastelavn innleder den romersk-katolske kirkens faste før påske, en periode på 40 dager der søndagene ikke er regnet med. Fastelavn faller alltid på søndag 7 uker (49 dager) før 1. påskedag.
Bakgrunn og historikk
Fastelavn har røtter fra middelalderen. Selve fasten innledes med askeonsdag. Etter hvert ble søndag kalt fleskesøndag eller fastelavnssøndag. Mandagen ble blåmandag, alternativt fleskemandag. Tirsdagen var hvite tirsdag eller fete tirsdag. Fastelavn ble etter hvert en hel uke.
Fastelavn er i seg selv ikke en del av fastelavn, men er knyttet til fasten. Den skal minne folk om at det snart er tid for faste. Dermed ble fastelavn det motsatte av faste. I disse dagene skulle livet nytes til fulle.
Gamle hedenske skikker under fastelavn
Fastelavn fra gammelt av ble feiret som en hedensk vårfest. Overgangen fra vinter til vår skulle markeres. Fastelavnsriset blir fortsatt brukt, og er et symbol på fruktbarhet. Åkeren, dyr, trær og de unge kvinnene i familien fikk seg en runde med riset for å vekke fruktbarheten og sørge for gode avlinger i året som kom.
Eldgamle skikker var å kle seg ut, våpenkamp, leker og løyer, rituelle bål og å sette nakne jomfruer foran plogen. I dagens Norge er det fastelavnsboller med krem og salg av fastelavnsris som er mest kjent, men å plukke inn bjørkeris er også vanlig.
Karneval og maskerader
I mange land er fastelavn den siste helgen for karnevalet. I Norge har det vært vanlig med karneval siden 1800-tallet. Maskerader og kunstnerkarneval var svært utbredt i Christiania i denne perioden, helt frem til første verdenskrig. I Oslo er det blitt arrangert ball og karneval hvert år siden 80-tallet. Høydepunktet er Operaballet.
Det mest berømte karnevalet i verden er karnevalet i Rio de Janeiro der de ulike dansegruppene forbereder seg gjennom hele året for de store opptogene som trekker mennesker fra hele verden. I Norge er det mange barnehager som lar barna kle seg ut med ansiktsmaling og ulike kostymer før fasten setter inn.