Allehelgensdag

I følge mange historikere er allehelgensdag en gammel høytidsdag som ikke alltid har hatt en betydning innen kristendommen. Dagen har sannsynligvis sitt opphav blant kelterne, som en feiring av at solen snudde. Da kristendommen gjorde sitt inntog i Europa ble dagen etter hvert innlemmet i de kirkelige høytidsdagene.

Allehelgensdag

Historisk vet man at denne dagen i utgangspunktet var en feiring hos kelterne i datidens Storbritannia. De feiret at solen snudde, og det med blant annet brenning av bål. Derfra utviklet dagen seg til en religiøs høytidsdag. Årsaken til denne endringen kan vi finne i den katolske kirkes historie. Rundt 100- årstallet kom den spede begynnelse av den religiøse feiringen. Det ble en dag hvor man skulle markere de døde. Herunder alle som hadde lidd en martyrdød. Dagen ble innlemmet i den katolske kirken på 600-tallet, men det var ikke før på 700-tallet at dagen ble plassert på kalenderen, der den er i dag. Pave Bonifatus IV fastsatte allehelgensdag til den 1. november.

Allehelgensdag spredde seg fra katolisismen til kristendommen via irske munker. Til å begynne med hadde dagen ikke like stor betydning innen kristendommen. Dette endret seg i år 998. Abbeden i et innflytelsesrikt kloster fastsatte dagen til 2. november innenfor kristendommen. Den norske kirke tok også inn denne dagen, og holder preken for de døde på allehelgensdag (den norske kirke har fastsatt dagen til den 1. november).

Halloween

Allehelgensdag er dagen etter allehelgensaften. I dag kjenner vi denne kvelden kanskje best som Halloween.