Advent
Advent betyr ankomst og kommer fra det latinske adventus (Redemptoris) som betyr (Herrens) ankomst. I den katolske og ortodokse kirken innebærer tiden en fasteperiode slik det er vanlig også før påske, men er ikke så streng. I kirkene er den vanligste liturgiske fargen i adventstiden lilla, men rosa og blått blir også brukt. I vestlige kirker starter advent den fjerde søndagen før jul. I den ortodokse kirken varer advent i 40 dager og starter 15. november.
Advent i Norge
Å tenne adventslys hver av de fire søndagene før jul er en del av førjulstradisjonen i mange norske hjem. I tillegg er det vanlig med julekalendere der en luke åpnes for hver dag. Mange har også tradisjon med å lage julekrybber. Hensikten med alle disse tradisjonene er å skape forventning og forberede seg til høytiden som venter.
Luciadagen
Luciadagen den 13. desember har vært særlig viktig som en del av førjulsfeiringen i Sverige, men også i Norge er det blitt mer og mer vanlig å feire denne dagen. Barna kler seg i hvitt og synger Luciasangen. Ofte er de pyntet med kroner og glitter, bærer levende lys og deler ut lussekatter.
Bakgrunnen for Luciadagen er å minnes den hellige Lucia fra Sicilia. I tillegg faller dagen sammen med den gamle norrøne feiringen av vintersolverv. Feiringen av Lucia er forholdsvis ny. Dagen ble gjeninnført i Sverige på slutten av 1800-tallet. Siden 1950-tallet har feiringen spredt seg til det øvrige Skandinavia. Selv om melodien til Lucia-sangen kommer fra Italia, er de opptogene vi har i Skandinavia ukjent for italienere som kommer fra disse traktene.
Historikk
Det er usikkert når man begynte å feire advent. De første opptegnelsene finnes først fra et kirkekonsil i Saragossa i 380. Først ved synoden i Lerida i 524 finnes det en klare referanse til advent som en spesiell kirkelig markering. Fasten som fortsatt gjennomføres i ortodokse og katolske kirker er i de fleste protestantiske og anglikanske kirker ikke lenger en del av adventsfeiringen.
Adventskalender
Adventskalender (også kjent som julekalender) er en kalender som brukes til å telle ned de 24 dagene fra 1. desember til julaften. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig med adventstida i kirkeåret, som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember. Adventskalendere oppstod i Tyskland tidlig på 1900-tallet som dekorerte papplater med nummererte luker eller vinduer med små bilder eller gaver bak. Adventskalenderne kan være religiøse eller sekulære. De fleste er særlig beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet julekalender blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norsk barne-TV.
Trykte adventskalendere
Adventskalendere er i sin enkleste form fargede bilder på papp med nummererte luker, en for hver dag fra og med 1. desember til og med julaften 24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små sjokolader. Noen kalendere har i stedet små, innpakkede gaver.
Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i Tyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid. I Norge ble slike kalendere for alvor kjent på slutten av 1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av Ragnhild Elisabeth Boye. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På 1950-tallet ble det også produsert kommersielle adventskalendere.
Online adventskalender
En online adventskalender er en kalender på nett hvor deltakerne kan åpne en ny luke hver dag. Online adventskalendere tas gjerne i bruk av bedrifter for å markedsføre bedriften før jul. Kalenderen kan for eksempel bestå av et unikt tilbud hver dag i desember frem til jul, eller kalenderen kan være en konkurranse hvor deltakerne må svare på et nytt spørsmål i hver luke. Slik kan deltakerne vinne premier, mens bedrifter får spredd ordet om sin bedrift på internett. På denne måten minner slike adventskalendere på nett om gavekalendere, hvor deltakerne får muligheten til å vinne en gave hver dag. Online adventskalendere er et ganske nytt fenomen hvor man overfører tradisjonen med adventskalendere over til internett, og hvor bedrifter bruker de som en del av sin markedsføring.
Adventskalendere på bygninger
I flere byer i blant annet tyskspråklige områder har det vært tradisjon å dekorere fasaden av gamle bygninger, særlig rådhus, med plakater og annet som en kjempestor offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv.
Gavekalender
En nyere skikk i Norge er å utstyre adventskalenderne med billige leker, godteri og småting som daglige overraskelsesgaver til for eksempel barna i en familie. Disse gavene er større enn overraskelsene i tidligere kalendrer, som kanskje bare hadde bilder eller flate sjokoladebiter, og kan tolkes som ventegaver før julaften da det blir delt ut større julegaver. Gavekalendrene er ikke sjelden hjemmelagd.
Adventskalendere i radio og TV
Julekalenderserier på TV er vanlig i Norden. Bildet viser Birgitta Andersson som Teskjekjerringa og Carl-Gustaf Lindstedt i Sveriges Televisions julekalender «Teskedsgumman» i 1967.[2] Serien ble et gjennombrudd for julekalendere i svensk fjernsyn.
Begrepet julekalender har blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen med julekalenderserier på fjernsynet er vanlig de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland og Norge.
Den første kalenderserien i svensk fjernsyn het Titteliture og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblant Gumman som blev så liten som en tesked med manus av Alf Prøysen. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. Sveriges radio hadde adventskalendere i radio fra 1957. I Danmark het den første julekalenderen Historier fra hele verden og kom i 1962. NRK i Norge begynte ikke å sende kalenderserier som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserien Jul i Skomakergata (1979) og kultserien The Julekalender (1994).